:: wikimiki.org ::
| Aromadendron |
AromadendronGénero de plantas de la familia de las Magnoliaceas, orden Magnoliales, subclase Magnoliidae, clase Magnoliopsida, división Magnoliophyta. Flora de Tailandia
- Aromadendron elegans Blume
Categoría:Magnoliaceae
Magnoliaceae
Tribu Magnolioideae
- Aromadendron
- Elmerillia (4 especies)
- Kmeria (2 especies)
- Magnolia (128 especies)
- Manglietia (29 especies)
- Michelia (49 especies)
- Pachylarnax (2 especies)
- Dugandiodendron
- Illicium
- Paramichelia
- Talauma
- Tulipastrum
Tribu Liriodendroidae
- Liriodendron (2 especies)
Hábito: árboles o arbustos perennifolios, más raramente caducifolios. Hojas alternas, simples, pinnatinervias, enteras o rara vez lobadas (como en Liriodendron); estípulas conspicuas, rodeando el borde terminal, que forman frecuentemente una ocrea, o bien, caducas y dejan una cicatriz característica.
Flores: grandes, hermafroditas o unisexuales (como en Kmeria), actinomorfas, hipoginas, a menudo con un receptáculo alargado, entomógamas, normalmente cantaridófilas, usualmente solitarias, terminales, o más raramente axilares. Perianto desde espiral a cíclico o en tres o más series, frecuentemente en 3 grupos de 3; con 6 hasta 18 tépalos, libres, usualmente similares y todos petaloideos, más raramente diferenciados en sépalos y pétalos. Androceo con estambres numerosos, libres y dispuestos en espiral, que se originan centrípetamente, poca diferenciación entre el filamento y la antera, con tendencias a ser más o menos acintados, con 4 microsporangios apareados, frecuentemente embebidos en la superficie adaxial (abaxial en Liriodendron) de la lámina del microsporofilo, el conectivo se prolonga, frecuentemente en un apéndice, sin estaminodios. Gineceo que presenta, frecuentemente, numerosos carpelos, en ocasiones nectaríferos, normalmente libres, aunque, no siempre, completamente sellados, con un estilo más o menos desarrollado y un estigma decurrente; normalmente presentan dos primordios seminales, si bien, en ocasiones, son más o menos numerosos, placentación marginal, con un obturador funicular (al menos en Liriodendron).
Fruto variable, folicular, polifolículo en Magnolia grandiflora, o indehiscente y bacciforme, samaroide en Liriodendron y con abundante sarcotesta. 12 géneros, 220 especies.
Categoría:Magnoliaceae
ja:モクレン科
Magnoliidae
Subclase de plantas de la clase Magnoliopsida, división Magnoliophyta; Comprende 2 órdenes y 7 familias.
- Orden Magnoliales
::Magnoliáceas (familia Magnoliaceae).
::Annoniáceas (familia Annonaceae).
::Caneláceas (familia Canelaceae).
::Miristicáceas (familia Myristicaceae).
::Winteráceas (familia Winteraceae).
- Orden Nymphaeales
::Ninfeáceas (familia Nymphaeaceae).
::Nelumbonáceas (familia Nelumbonaceae).
Categoría:Magnoliopsida
Magnoliophyta
Magnoliopsida - Dicotiledóneas
Liliopsida - Monocotiledóneas
Angiospermae, del latín angi-, encerrada, y del griego sperma, semilla, una de las principales divisiones botánicas que contiene las plantas con flor, la forma vegetal dominante que se caracteriza por:
Presencia de flores, con cuatro verticilos de estructuras sexuales y auxiliares. En el exterior se encuentran los sépalos, que protegen a las demás estructuras. Hacia el interior de los sépalos están los pétalos, en general, vistosamente coloreados. Luego vienen las piezas masculinas, los estambres y en el centro de la flor se encuentran los carpelos en cuya base se hayan los ovarios que contienen los óvulos.
En las angiospermas, el óvulo está completamente cubierto por varias capas de tejido que aporta la planta progenitora.
Las angiospermas dan preminencia a la generación del esporofito en la alternancia de generaciones.
En las angiospermas se produce el fenómeno de la doble fecundación.
También han desarrollado unas estructuras vegetativas únicas: las células cribadas.
Los miembros de esta división son la fuente de la mayor parte de los alimentos en que el ser humano y otros mamíferos basan su subsistencia, así como de muchas materias primas y productos naturales. Pertenecen a este grupo casi todas las plantas arbustivas y herbáceas, la mayor parte de los árboles (salvo pinos y otras coníferas), y plantas más especializadas, como suculentas, epifitas y acuáticas.
Se conocen cerca de 230.000 especies, sin embargo, podría haber más de 2 millones, según estimaciones conservadoras.
Las plantas de flor han ocupado casi todos los nichos ecológicos y dominan la mayor parte de los paisajes naturales. Aproximadamente las dos terceras partes de todas las especies son propias de los trópicos. Sólo un millar de especies tienen importancia económica digna de consideración, el grueso de la alimentación mundial procede de sólo quince especies.
Árbol filogenético:
,_________________________________________ Nymphaeales
|
| ,______________________________________ Piperales
| |
___| | ,_____________________ Alismatidae
| | |
| | |____________________ Commelinidae
| | ,____|
|____| | |________________________ Arecidae
| | |
| ,____| |________________________ Liliidae
| | |
| | |_____________________ Aristolochiaceae
| |
|____| ,_________________________ Magnoliaceae
| |
| | ,____________________ Ranunculidae
| | |
|____| |_____________________ Hamamelidae
| |
| |__________________ Caryophyllidae
| |
|____|_____________________ Dilleniidae
|
|_________________________ Rosidae
|
|________________________ Lamiidae
|
|_______________________ Asteridae
Referencias
- [http://delta-intkey.com/angio/ L. Watson y M.J. Dallwitz, The Families of Flowering Plants - Angiospermas]
Categoría:Botánica
ja:被子植物門
ko:속씨식물
ms:Angiosperm
Tailandia
El Reino de Tailandia es un país del sudeste de Asia, limítrofe con Laos y Camboya al este, el Golfo de Tailandia y Malasia al sur, y el Mar de Andaman y Myanmar al oeste.
Tailandia es también conocida como Siam, que fue el nombre oficial del país hasta el 11 de mayo de 1949.
La tribu que huyendo de los chinos y de los mongoles encontró en esta región su libertad , la llamó Maung Thai o tierra de los libres, más tarde, los ingleses la denominaron Thai Land conservando el término thai o libertad. Asimismo el “thai” es la lengua de los tailandeses.
Historia
Artículo principal: Historia de Tailandia
Ver: Terremoto del Océano Índico de 2004
Gobierno y Política
Artículo principal: Gobierno y política de Tailandia
El rey tiene poco poder directo bajo la constitución pero es el protector del Budismo tai y un símbolo de identidad y unidad nacional. El monarca actual goza de un gran respeto popular y autoridad moral, lo cual ha sido utilizado en ocasiones para solventar crisis políticas. El cabeza de gobierno es el Primer ministro, que es designado por el rey de entre los miembros de la cámara baja del Parlamento, normalmente el líder del partido que puede formar una coalición de gobierno mayoritaria.
El Parlamento bicameral tailandés es la Asamblea Nacional o Rathasapha, que consiste en una Cámara de representantes (la Sapha Phuthaen Ratsadon) con 500 escaños y en un Senado (el Wuthisapha) con 200 escaños. Los miembros de ambas cámaras son elegidos por el voto popular. Los miembros de la Cámara de representantes ocupan su cargo durante cuatro años, mientras que los senadores lo hacen en términos de seis años. El más alto nivel judicial lo ocupa el Tribunal Supremo o Sandika, cuyos jueces son designados por el monarca. Tailandia es un estado miembro de la ASEAN (Association of Southeast Asian Nations).
Organización político-administrativa
Artículo principal: Organización político-administrativa de Tailandia
Geografía
Artículo principal: Geografía de Tailandia
Economía
Artículo principal: Economía de Tailandia
Tras disfrutar de la mayor tasa de crecimiento mundial desde 1985 hasta 1995 –con una media del 9% anual- incrementó la presión especulativa sobre la moneda tailandesa, el baht, que en 1997 llevó a una crisis que descubrió debilidades del sector financiero y forzó al gobierno a vender moneda. Largamente estancado en los 25 frente al dólar estadounidense, el baht alcanzó su cota más baja de 56 frente al dólar estadounidense en enero de 1998 y la economía se contrajo alrededor del 10.2% en ese mismo año. La crisis se extendió hasta convertirse en una crisis financiera asiática.
Tailandia entró en una fase de recuperación en 1999, expandiéndose al 4.2% y creciendo un 4.4% en 2000, debido esto en mayor medida a las fuertes exportaciones que incrementaron alrededor del 20% durante ese mismo año. El crecimiento se suavizó por la desaceleración en la economía global durante el año 2001, pero se recuperó en los años subsiguientes debido al fuerte crecimiento de China y gracias a varios programas de estimulación interna dentro de las políticas “Dual-Track” promovidas por el Primer ministro Thaksin Shinawatra. El crecimiento en 2003 fue estimado en un 6.3% y se proyectó en un 8% y un 10% para los años 2004 y 2005 respectivamente. El 19 de Septiembre del 2005, firmó un TLC con el Perú.
Demografía
Artículo principal: Demografía de Tailandia
La población tailandesa está dominada por las etnias Thai y Lao, las cuales forman las tres cuartas partes de la población. Existe también una amplia comunidad china que históricamente ha jugado un papel desproporcionadamente significativo en la economía. Otros grupos étnicos incluyen a los malayos en el sur, los mon, khmer y varias tribus indígenas de las montañas.
Alrededor del 95% de los tailandeses son budistas de la tradición theravada pero también existen minorías de musulmanes, cristianos e hindúes. La lengua tai es la lengua nacional de Tailandia, escrita con su propio alfabeto, a pesar de la existencia de dialectos étnicos y regionales; y a pesar también de que el inglés es ampliamente enseñado en las escuelas.
Cultura
Artículo principal: Cultura de Tailandia
Deportes
- 50px en los Juegos Olímpicos
Categoría:ONU
Categoría:Países
Categoría:Tailandia
ja:タイ王国
ko:타이
ms:Thailand
th:ประเทศไทย
zh-min-nan:Thài-kok
Categoría:MagnoliaceaeCategoría: Familias de plantas Norges Kommunistiske Parti
Norges Kommunistiske Parti ble opprettet da Det norske Arbeiderparti bestemte seg for å melde seg ut av Komintern.
Ungdomsorganisasjonen deres heter Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.
Politikk
- En demokratisk flertallsstyrt planøkonomi til dekning av alle menneskers grunnleggende og samfunnsmessige behov.
- Opprettholdelse og utbygge offentlige sykehus med full beredskap!
- Full barnehagedekning og gratis barnehage for alle.
- Skolehelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten må bevares og bygges videre ut.
- Nord-Norgebanen settes på ny dagsorden for å sikre landsdelen et nødvendig jernbanetilbud slik at næringslivet og bosettningen får ny vekst og utvikling.
- Omdanningene av energiverk til aksjeselskaper må stoppes.
- Melde Norge ut av NATO
- Nei til EU
Historie
Rundt første verdenskrig begynte Det Norske Arbeiderparti å bevege seg i en mer radikal retning. Særlig den russiske revolusjonen var av stor betydning. Da den radikale fløyen fikk flertall i 1919, sluttet partiet seg til Den kommunistiske internasjonale. I 1923 bestemte imidlertid et nytt flertall seg for å tre ut av internasjonalen. Det mindretallet som ville forbli brøt ut og dannet NKP. Partiet fikk med seg 11 av DnAs 41 aviser, deriblant den viktige avisen Ny Tid samt Arbeidet i henholdsvis Trondheim og Bergen, der partiet også overtok partiorganisasjonene. NKPs første formann var Sverre Støstad. Samtidig ble partiavisen Norges Kommunistblad etablert som partiets hovedorgan.
(NKP var medlem av Komintern fram til oppløsningen i 1943, men ble ikke med i reorganiseringen i 1947.)
Fra å være et stort parti da det ble stiftet, mistet NKP oppslutning gjennom 20- og 30-tallet, dels også fordi flere stortingsrepresentanter forlot partiet. 13 stortingsrepresentanter valgt inn for DNA ble med over til NKP ved splittelsen, seks av disse ble gjenvalgt i 1924. I 1927 fikk partiet tre representanter, men to meldte senere overgang til DNA. NKP var ikke representert på Stortinget etter valget i 1930 og fram til slutten av andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig var partiets holdning i starten tuftet på ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. NKP var det første partiet som ble forbudt under okkupasjonen, og partiets rolle i den aktive motstanden mot okkupasjonsmakten var moderat fram til 1942 da partiet ble regorganisert. Partiet ble kjent for sin aktive rolle i motstandskampen fram til frigjøringen.
Rollen partiet spilte i motstandskampen gav partiet et oppsving, og ved det første valget etter krigen fikk partiet en oppslutning på 11,9 prosent, og 11 representanter på Stortinget.
NKP deltok i samlingsregjeringen etter andre verdenskrig med Kirsten Hansteen, norges første kvinnelige statsråd samt Johan Strand Johansen. Partiet ble raskt svekket av intern uro og internasjonale forhold, og markerte seg blant annet som motstander av Marshall-planen. En medvirkende årsak til dette var Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale i februar 1948, der han definerte kommunistpartiet som en fiende av "det norske folkets frihet og demokrati".
Blant annet valgloven, som favoriserte det største partiet, gjorde at NKP falt ut av Stortinget i 1949, selv om partileder Emil Løvlien bare manglet 30 stemmer på å bli gjenvalgt fra Hedmark. Etter valgnederlaget kulminerte et internt oppgjør mellom to leire, den ene ledet av Peder Furubotn, den andre av Emil Løvlien og Johan Strand Johansen. Furuboten og kretsen rundt ham tapte og de ble deretter ekskludert. Selv om det bare dreide seg om 200 personer, samt et tilsvarende antall som forlot partiet frivillig av ialt 17.000 medlemmer, ble tapet svært merkbart. For blant de som forsvant ut var et flertall av partiets og ungdomsorganisasjonens sentralledelse, samt en betydelig del av fylkesstyrene.
NKP fikk igjen representasjon på Stortinget i 1953 (3) og 1957 (1), men partiet ble aldri seg selv igjen, og klarte ikke å øke oppslutningen. NKP ble lenge beskyldt, særlig fra høyresiden, for og være Moskvatro og Stalinister. NKP tok et oppgjør med Stalin på 50-tallet.
EF-kampen i 1972 ga partiet en viss revitalisering, og i kjølvannet av denne gikk NKP i forhandlinger med Sosialistisk Folkeparti og Arbeidernes Informasjonskomité, med henblikk på å bygge et nytt venstreparti. Ved valget i 1973 fikk Sosialistisk Valgforbund 16 mandater, deriblant NKPs leder Reidar T. Larsen.
På landsmøtene til de tre organisasjonene i 1974 ble det nye partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) vedtatt etablert fra høsten 1975, samtidig som det ble avtalt at de tre organisasjonene skulle la seg oppløse innen utgangen av året. Partiavisene Orientering og Friheten skulle dessuten inngå i den nye avisa Ny Tid. Høsten 1975 kom det til splid i NKP om en skulle legge ned partiet og partiavisa. Partileder Reidar T. Larsen, som var for at NKP skulle inngå i SV, kom sammen med sine meningsfeller i mindretall på NKPs landsmøte. De valgte da selv å melde overgang til SV, mens NKPs flertall bestemte at partiet og partiavisa skulle bestå.
Fra midten på 70-tallet og fram til i dag er NKP blitt redusert til et promilleparti uten reell politisk innflytelse. Partiledelsen ble flyttet fra Oslo til Stavanger i 1990, fra 1992 videre til Bergen under en kollektiv ledelse, før den ble flyttet tilbake til Oslo i 2001.
Partiet tok på slutten av 80-tallet et oppgjør med sin fortid og omgjorde i 1990 alle eksklusjonene fra 1950. Dagens prinsipprogram er fra 1995.
NKP utgir ukeavisen Friheten. Partiet mistet sin siste fylkestingsrepresentant ved valget i 1991. Etter kommunevalget i 2003 er NKP representert i kommunestyrene i Vadsø (1) og Åsnes (2). Representantene i Åsnes ble imidlertid med da lokallaget brøt med NKP i desember 2004 og etablerte Radikale Sosialister.
Stortingsvalgshistorikk 1924-2005
Partiledere
- Sverre Støstad 1923 - 1925
- Peder Furubotn 1925 - 1930
- Henry Wilhelm Kristiansen 1931 - 1934
- Adam Egede-Nissen 1934 - 1946
- Emil Løvlien 1946 - 1965
- Reidar T. Larsen 1965 - 1975
- Martin Gunnar Knutsen 1975 - 1982
- Hans I. Kleven 1982 - 1987
- Kåre André Nilsen 1987 - 1990
- Ingve Iversen 1990 - 1992
- Terje Krogh, Per Lothar Lindtner og Kjell Underlid 1992 - 1998
- Per Lothar Lindtner og Kjell Underlid 1998 - 2000
- Per Lothar Lindtner 2000 - 2001
- Zafer Gözet 2001 -
Eksterne lenker:
- [http://www.nkp.no NKPs hjemmeside]
- [http://www.nkpmn.no NKP Midt-Norge]
- [http://www.friheten.no Friheten (NKPs ukeavis)]
Kategori:Norske politiske partier
Parkiet piesni cellulitis niusy Forex
|
|
|
| :: RELATED NEWS :: |
Wikipedia:Löschkandidaten/DDR-URV/Bedingung (Philosophie)
Die Bedingung bezeichnet
- einen objektiven Sachverhalt beziehungsweise eine gedankliche Widerspiegelung eines Sachverhalts in Form einer Aussage,
- von dessen Existenz beziehungsweise von deren Gültigkeit die Existenz eines anderen Sachverhalts
- beziehungsweise die Gültigkeit einer anderen Aussage abhängt oder
- dessen Existenz beziehungsweise deren Gültigkeit die Existenz eines anderen Sachverhalts beziehungsweise
- die Gültigkeit einer andere Aussage nach sich zieht.
Das von der Bedingung Abhängige oder Bestimmte heißt das StGB – Volksverhetzung und § 189 StGB – Verunglimpfung des Andenkens Verstorbener STRAFBAR: ebenso in verschiedenen anderen Ländern. Die IP-Adressen der Benutzer, die diesen Artikel so verändern, dass sie gegen das Strafrecht verstoßen, den Holocaust leugnen oder die Leugnung unterstützen, werden AUFGEZEICHNET und umgehend GESPERRT. Der Artikel s
|
Prokrustes
Prokrustes war ein Riese aus der griechischen Mythologie, Beiname des Polypemon oder Damastes, eines Räubers in der Umgegend von Eleusis und Sohn des Poseidon.
In seiner Weltgeschichte berichtet der alt-griechische Geschichtsschreiber Diodor (1. Jhdt. v. Chr.) folgendes über den Unhold und Wegelager Prokrustes:
Prokrustes bot Reisenden ein Bett an, auf das er sie legte; wenn sie zu groß für das Bett waren, hackte er ihnen die Füße bzw.
|
Damastes
Prokrustes war ein Riese aus der griechischen Mythologie, Beiname des Polypemon oder Damastes, eines Räubers in der Umgegend von Eleusis und Sohn des Poseidon.
In seiner Weltgeschichte berichtet der alt-griechische Geschichtsschreiber Diodor (1. Jhdt. v. Chr.) folgendes über den Unhold und Wegelager Prokrustes:
Prokrustes bot Reisenden ein Bett an, auf das er sie legte; wenn sie zu groß für das Bett waren, hackte er ihnen die Füße bzw.
|
Henna
Henna (Lawsonia inermis) wird aus den Blättern des gleichnamigen Strauches in Nordafrika, dem Nahen Osten sowie Indien vorkommenden Strauches (Lawsonia inermis) hergestellt und hierzulande hauptsächlich zur Färbung der Haare benutzt.
|
Saint-James
Saint-James
- Saint-James (Frankreich), Partnertstadt von Erkelenz.
- Saint James (Minnesota)
- Saint James (Missouri)
- Saint James (New York)
- Saint James's Park (London)
-
|
Dom St. Petri
St. Peter bezeichnet im deutschen Sprachgebrauch eine dem Apostel Petrus geweihte Kirche, mancherorts auch St.-Petri-Kirche genannt.
Kirchen
- Deutschland
- Kölner Dom, St. Peter und Marien
- Bremer Dom, St. Petri
- Trierer Dom, St. Peter
- Regensburger Dom, St. Peter
<
|
Deutscher Meister (Fußball) 1920/21
ENDRUNDE UM DIE DEUTSCHE FUSSBALLMEISTERSCHAFT 1921
Die vierzehnte Deutsche Fußballmeisterschaft erlebte mit dem Titelgewinn durch den 1. FC Nürnberg die erste erfolgreiche Titelverteidigung. Die Dominanz der Nürnberger war dabei in diesem Jahr geradezu erdrückend. Mit dem Hamburger SV trat eine weitere große Mannschaft des Deutschen Fußballs erstmals bei der Endrunde in Erscheinung. Der Verein war am 1. Juni
|
Carl Peter Fabergé
Carl Peter Fabergé (russisch Петер Карл Фаберже; - 30. Mai 1846 in Sankt Petersburg; † 24. September
|
1920/21
ENDRUNDE UM DIE DEUTSCHE FUSSBALLMEISTERSCHAFT 1921
Die vierzehnte Deutsche Fußballmeisterschaft erlebte mit dem Titelgewinn durch den 1. FC Nürnberg die erste erfolgreiche Titelverteidigung. Die Dominanz der Nürnberger war dabei in diesem Jahr geradezu erdrückend. Mit dem Hamburger SV trat eine weitere große Mannschaft des Deutschen Fußballs erstmals bei der Endrunde in Erscheinung. Der Verein war am 1. Juni
|
|